(Public Domain-Merket (PDM))

Hagerup, Francis (1853 - 1921)

Francis Hagerup, født i Horten, norsk jurist og politiker (H), statsminister 14. okt. 1895–17. feb. 1898 og 22. okt. 1903–11. mars 1905. Sønn av H. S. Hagerup.Hagerup ble cand.jur. 1876, tok 1885 doktorgraden på avhandlingen Om tradition, og ble samme år konstituert og 1887 utnevnt til professor i rettsvitenskap. Hagerups vitenskapelige produksjon er omfangsrik og betydningsfull.

About the object

about
Francis Hagerup, født i Horten, norsk jurist og politiker (H), statsminister 14. okt. 1895–17. feb. 1898 og 22. okt. 1903–11. mars 1905. Sønn av H. S. Hagerup.Hagerup ble cand.jur. 1876, tok 1885 doktorgraden på avhandlingen Om tradition, og ble samme år konstituert og 1887 utnevnt til professor i rettsvitenskap. Hagerups vitens... Francis Hagerup, født i Horten, norsk jurist og politiker (H), statsminister 14. okt. 1895–17. feb. 1898 og 22. okt. 1903–11. mars 1905. Sønn av H. S. Hagerup.Hagerup ble cand.jur. 1876, tok 1885 doktorgraden på avhandlingen Om tradition, og ble samme år konstituert og 1887 utnevnt til professor i rettsvitenskap. Hagerups vitenskapelige produksjon er omfangsrik og betydningsfull.
NameHagerup, Francis (1853 - 1921)
lifespan1853 - 1921
GenderMann
NationalityNorge (Land)
NameHagerup, Francis
Last nameHagerup
First nameFrancis
General subject termStatsminister, Person
Type Person

History

- født i Horten, norsk jurist og politiker (H), statsminister 14. okt. 1895–17. feb. 1898 og 22. okt. 1903–11. mars 1905. Sønn av H. S. Hagerup.Hagerup ble cand.jur. 1876, tok 1885 doktorgraden på avhandlingen Om tradition, og ble samme år konstituert og 1887 utnevnt til professor i rettsvitenskap. Hagerups vitenskapelige produksjon er omfangsrik og betydningsfull. Blant hans arbeider er Den norske panteret (1889), Forelæsninger over den norske straffeproces (1892), Forelæsninger over den norske civilproces (2 bd., 1895–99), med et 3. bind Skifte- og arvebehandling (1900) og 4. bind Konkurs- og akkordforhandling (1901), videre Forelæsninger over retsencyklopædi (1906), Strafferettens almindelige del (1911), og Lærebog i straffeprocesret (1921). De fleste av disse verkene er kommet ut i en rekke nye utgaver. Hagerup var med på å stifte Tidsskrift for Rettsvitenskap og stod fra 1888 til sin død som hovedredaktør av tidsskriftet.Som politiker ble han innvalgt på Stortinget fra Oslo 1900–06. Formann i Høyres sentralstyre 1899–1903. 1893–94 var han justisminister i Stangs konservative mindretallsregjering, og etter at stortingsvedtaket 7. juni 1895 åpnet for forhandlinger om unionen, ble Hagerup sjef for en samlingsregjering, som satt til 1898. I sin statsministertid var han også justisminister. Som Høyres fører og talsmann for forhandlingspolitikk overfor Sverige påtok han seg etter valgene 1903 å danne en ny koalisjonsregjering og tok initiativet til at forhandlingene med Sverige om konsulatsakens løsning ble gjenopptatt mai 1904. I Stortingets møte 8. feb. 1905 gav han melding om at forhandlingene var blitt resultatløse og antydet at unionen måtte avløses av en annen politisk forbindelse. Hagerup nærte sterke betenkeligheter overfor revolusjonære skritt, og da regjeringen stod splittet, inngav den sin avskjedsansøkning og ble avløst av regjeringen Michelsen. Da Hagerup ikke kunne slutte seg til den såkalte korte lovlinje som Michelsen valgte, ble han politisk isolert, og hans politiske karriere var slutt. I 1906 ble han sendemann i København, fra 1916 til sin død i Stockholm; han var en av Norges representanter ved fredskonferansen i Haag 1907 og tok aktivt del i forhandlingene. I 1903 ble han oppnevnt som en av Norges representanter ved voldgiftsdomstolen i Haag, samtidig som han også var medlem av Institut de Droit international (1912 president). Hagerup var formann i den norske delegasjon til Folkeforbundets møte i Genève 1920. –
- Fødsel: 1853
- Død: 1921

2 objects

Flekkefjordbanen, Tronvik/Sira-Flekkefjord (Trafikkstrekninger)

Flekkefjordbanen omfattet opprinnelig strekningen Egersund–Flekkefjord. Banen ble tatt i bruk i 1904. I Flekkefjord var den tilknyttet Jærbanen. Det ble kjørt direkte tog mellom Stavanger og Flekkefjord. Byggingen av Sørlandsbanen medførte store endringer. Strekningen Egersund–Moi–Tronvik inngår fra 1944 i den normalsporede Sørlandsbanen. Den rasfarlige strekningen Tronvik–Sirnes ble da nedlagt . I stedet ble det anlagt en ny bane fra Sira til Sirnes slik at Flekkefjordbanen fikk tilknytning til Sørlandsbanen på Sira. Etter Sørlandsbanens åpning omfatter Flekkefjordbanen strekningen Sira–Flekkefjord. Flekkefjordbanen ble nedlagt fra 1. januar 1991. Utover noen endringer på Flekkefjord stasjonsområde er banen intakt. I 2012 satte Jernbaneverket Flekkefjordbanen i kjørbar stand for tog. Banen er foreslått banen fredet. Det er dresinsykling på deler av banen.

Lierbanen (Trafikkstrekninger)

Privatbane åpnet i 1904. Banen gikk fra Lier stasjon på Drammenbanen til Svangstrand ved Tyrifjorden. På Lier ble NSBs stasjon benyttet. Mellom Svangstrand og Sylling var banen bygget med en vendespiss, et såkalt reverseringsspor, hvor toget skiftet kjøreretning for å vinne høyde. Denne strekningen ble bare trafikkert om sommeren. Banen hadde egen dampbåt i rute mellom Svangstrand og Sundvolden fra banens åpning. Ruten ble forlenget videre til Svensrud fra 1906. Båten var siste gang i bruk sommeren 1926 og gikk da kun Svangstrand–Sundvolden. Persontrafikken Sylling–Svangstrand ble innstilt fra høsten 1926. Sylling–Svangstrand ble deretter kun trafikkert av tømmertog sommeren 1928. Person- og godstransporten på hele banen ble innstilt høsten 1932 som en følge av at banens største kunde, Tronstad Bruk, måtte innstille driften. Det ble i 1934 vedtatt å legge ned strekningen Tronstad–Svangstrand og å leie ut strekningen Lier–Tronstad Bruk som en bruksbane til A/S Børresen (Tronstad Bruk) inntil 31.12.1936. Stortinget samtykket i 1935 i nedleggelsen av strekningen Tronstad–Svangstrand. Resten av banen ble nedlagt fra 01.01.1937.

Authorityhttps://kulturnav.org/98e9b03c-e66c-4a28-9107-4962089d474b

References

- https://digitaltmuseum.org/98e9b03c-e66c-4a28-9107-4962089d474b
- https://snl.no/Francis_Hagerup
Store norske leksikon SNL

Metadata

Part of datasetStatsminstre (Riksarkivet)
ProviderKulturNav
Date publishedNovember 18, 2015
Date updatedApril 18, 2024
UUID98e9b03c-e66c-4a28-9107-4962089d474b

DigitaltMuseum