69 results in DigitaltMuseum:

Nordlandsbanen, Hell-Bodø (Trafikkstrekninger)

Nordlandsbanen er i dag den 729 kilometer lange banen fra Trondheim til Bodø. Strekningen Trondheim-Hell tilhørte frem til 6. januar 2008 [Meråkerbanen](http://kulturnav.org/6f02188f-454c-498f-87e3-cb4553904c1b). Nordlandsbanen ble åpnet i mange etapper. Banen mellom Hell og Sunnan, som var vedtatt bygget i 1894, var ferdig i 1905. Neste etappe var til Grong, hvor banen var klar i 1929. Banen var nesten ferdig til Mosjøen ved krigsutbruddet i 1940 og tyskerne påskyndet åpningen. Under krigen var det en forsert anleggsdrift. Det hastet å få banen ferdig, og tyskerne satte inn et stort antall krigsfanger i byggingen. Ved freden i 1945 var banen mer eller mindre ferdig til Dunderland. Mellom Tverrånes og Storforshei overtok NSB den private malmbanen [Dunderlandsbanen](http://kulturnav.org/2d3e8812-1a9e-4e15-a9cf-01479ac99a0e). NSB åpnet videre frem til Lønsdal i 1947, Røkland i 1955, Fauske i 1958 og endelig til Bodø i 1962. Etter de tyske planene skulle banen bygges videre fra Fauske og nordover; [den Arktiske bane eller Polarbanen](http://kulturnav.org/edit/9c61fe98-7739-4eac-807e-3ca2b9c9aaa5). Det ble utført et stort arbeid, men ingen strekning ble fullført. Navnet Nordlandsbanen ble tatt i bruk på banen fra Hell til Snåsa fra 1927. Inntil da ble betegnelsene Hell–Sunnanbanen og Sunnan–Grong–Namsosbanen benyttet på de strekningene som allerede var åpnet. Nordlandsbanen fikk 1976-1985 fjernstyring på strekningen Trondheim-Grong, videre til Majavatn i 2007 og til Eiterstraum i 2011.

Sulitjelmabanen (Trafikkstrekninger)

Banen ble bygget av Sulitelma Aktiebolag som et ledd i transportkjeden for kis fra Sulitjelma til kysten. Kjeden utviklet seg slik: 1892: Båt Sulitjelma–Fossen, tog Fossen–Sjønstå og båt Sjønstå–Finneid. Trafikken var innstilt vinterstid. 1893–1915: Båt Sulitjelma–Hellarmo, tog Hellarmo–Sjønstå og båt Sjønstå–Finneid. Trafikken var innstilt vinterstid. 1915–1956: Tog Lomi (Sulitjelma)-Sjønstå, båt Sjønstå–Finneid. Båttrafikk vinterstid i den grad isforholdene gjorde det mulig. 1956–1972: Tog Lomi (Sulitjelma)–Finneid. Banen var ved åpningen en bruksbane for gruveselskapet med hovedsakelig svenske interesser. Uoffisiell persontrafikk ble satt i gang i 1894 før banen i 1896 fikk konsesjon for vanlig person- og godstransport. Fra 1933 tilhørte banen A/S Sulitjelma Gruber, et selskap med norske interesser. I 1915 ble banen forlenget østover til Sulitjelma (Lomi) og Fagerli samtidig som den gamle banen ble bygget om med slakere kurver og lagt om fra 750 til 1067 mm sporvidde. Det ble nå helårsdrift på jernbanen. Selskapet hadde isbane (750 mm) på isen på Øvrevann Sjønstå–Engan (ca. 7 km) i 1916, men banen ble lite brukt pga. arbeidskonflikt. Den ble også lagt neste vinter, men da klarte man å holde åpen råk for båtene. Senere ble det tran­sport på isen med hester/biler vinterstid. Det ble i 1952 vedtatt å bygge en ny bane gjennom tre lange tunneler vestover til Finneid. Dermed kunne omlastingen til dampbåt på Sjønstå unngås. I forbindelse med forlengelsen til Finneid ble jernbanen skilt ut fra gruveselskapet som et eget aksjeselskap, A/S Sulitjelmabanen, der også staten hadde interesser. Den nye banen ble tatt i bruk til jul i 1956. Strekningen Ågifjellet–Sjønstå ble nedlagt for ordinær trafikk fra 20. desember 1956. Sporet ble beholdt som internt sidespor fram til banens nedleggelse. Sulitjelmabanen ble nedlagt 23. juli 1972 og erstattet av vegforbindelse.

View timeline 27 results

Share to