Kristian Birkeland (1867-1917) er en av Norges fremste vitenskapsmenn gjennom tidene, og en av Hydros grunnleggere. Birkeland ble født i Kristiania og viste tidlig interesse for matematikk og fysikk. I 1892 ble han vitenskapelig assistent på full tid og ble i 1898 utnevnt til professor i fysikk. Han mottok også et stipend som gjorde det mulig å studere i Paris og Genève. Birkelands hovedinteresse var astrofysikk. Han interesserte seg for polarlyset - Aurora Borealis - solens stråling og jordens magnetiske felt. Hans eksperimenter og ekspedisjoner ble dyrere enn det universitetet kunne bekoste, så han startet en hektisk aktivitet innen anvendt fysikk og teknikk for å skaffe penger til grunnforskningen. Birkeland tok ut nesten 60 patenter i løpet av en periode på ca. 10 år, mange av dem ble solgt. Mange ble aldri realisert. I 1901 fikk han innvilget patent på en elektromagnetisk kanon.
På Hydros generalforsamling i 1905 var professor Birkeland blitt ansatt som teknisk konsulent på livstid – med 5.000 kroner i årslønn – like mye som han mottok i gasje som professor ved universitetet. Etter hvert økte beløpet ganske betydelig. Han mottok også aksjer i selskapet. Slik fikk han mulighet til å gå sterkere inn i forskningsoppgaver som opptok ham. Birkeland gjorde imidlertid ved flere anledninger en betydelig innsats på det teknologiske området. Særlig gjelder dette for utviklingen av lysbueovnen. Birkeland ledet arbeidet på Notodden våren 1910 da det skulle avgjøres hva slags ovner som skulle installeres i fabrikkene som var under bygging på Rjukan. Både på Rjukan og Notodden ble en forbedret lysbueovn installert i de påfølgende årene.
Birkeland døde i Tokyo 15. juni 1917. I Norge var da forberedelsene i gang til hans 50-årsdag. Det var også – nok en gang – tatt et initiativ for å sikre ham en nobelpris i fysikk. Dette arbeidet ble innstilt, da meldingen om hans død nådde Norge. Birkeland fikk ingen Nobelpris, selv om han flere ganger var nominert, både i fysikk og kjemi. Derimot lever teoriene hans videre den dag i dag.
Sam Eyde fremstår som personifiseringen av den kraft-drevne industrialiseringen i Norge etter 1900. Ingeniøren fra Arendal utmerket seg først og fremst som en dyktig og visjonær in ...
Sam Eyde fremstår som personifiseringen av den kraft-drevne industrialiseringen i Norge etter 1900. Ingeniøren fra Arendal utmerket seg først og fremst som en dyktig og visjonær industrigründer, som lyktes å sette store ideer ut i livet gjennom å få med seg pengesterke aktører som trodde på en fremtid for en ny industri basert på det enorme potensialet for å produsere elektrisitet som lå i norske fossefall. Navnet Eyde er sterkt knyttet til Norsk Hydro, Rjukan, Odda / Tyssedal og ikke minst stedet som bærer hans navn: Eydehavn.
